du

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Pronomen[rediger]

du

  1. personleg pronomen, annan person eintal: tilhøraren
    «skal du ikkje vitje mora di snart», spurde ho han undrande

Etymologi[rediger]

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you, fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.

Grammatikk[rediger]

Personlig pronomen andre person entall
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
du deg din di ditt dine (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Refleksive pronomen, se seg


Oversettelser[rediger]

Bretonsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

du

  1. svart (farge)


Dansk[rediger]

Pronomen[rediger]

du

  1. du (personlig pronomen 2. person entall)

Se også[rediger]

  • De (høflig)


Esperanto[rediger]

Tallord[rediger]

du

  1. to

Etymologi[rediger]

Fra latin duo («to»)

Én til ti på esperanto
1 – unu 2 – du 3 – tri 4 – kvar 5 – kvin 6 – ses 7 – sep 8 – ok 9 – naŭ 10 – dek


Fransk[rediger]

Artikkel[rediger]

du

  1. «til/av den»
  2. delingsartikkel, nyttast om uvisse mengder av ting (som engelsk some), men omsetjast ofte ikkje til norsk

Etymologi[rediger]

Satt saman av preposisjonen de («fra», «av») og hankjønnartikkelen le («den», «det»)


Litauisk[rediger]

Tallord[rediger]

du

  1. to

Luxembourgisk[rediger]

Pronomen[rediger]

du

  1. du (personlig pronomen 2. person entall)
    Du kom vun Däitschland. - Du kom af Tyskland

Svensk[rediger]

Pronomen[rediger]

du

  1. du (personlig pronomen 2. person entall)

Tysk[rediger]

Pronomen[rediger]

du (akkusativ dich, dativ dir, genitiv deiner)

  1. du (personlig pronomen 2. person entall)

Se også[rediger]

  • Sie (høflig)