lei

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

lei (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. trøtt av, oppgitt over, uten interesse for
  2. plagsom

Substantiv[rediger]

lei m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. strekning spesielt egna for å reise eller flytte seg i landskapet, særlig på sjøen
    Ferga kunne gått ei lei sørafor
  2. retning
    Bare følg leia
  3. reise, strekning, avstand
    Vil du bera meg so lang ei lei

Etymologi[rediger]

Av norrønt: leið av lide

Beslekta ord[rediger]

skipslei, farlei

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lei leia leier leiene (Bokmål/Nynorsk)
en lei leien leier leiene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Andre former[rediger]

  • led (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

lei ()

  1. Bestemt flertall av le.

Verb[rediger]

lei (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av leie.



Italiensk[rediger]

Pronomen

lei (formell)

  1. du