lei

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

lei (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. trøtt av, oppgitt over, uten interesse for
  2. plagsom

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett (bokmål/riksmål) og uregelrett (nynorsk): dobbelt t i intetkjønn)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
lei lei leit leie leie (bokmål/riksmål)
lei lei leitt leie leie (nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
lei leiere leiest (bokmål/riksmål)
lei leiare leiast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

Substantiv[rediger]

lei m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. strekning spesielt egna for å reise eller flytte seg i landskapet, særlig på sjøen
    Ferga kunne gått ei lei sørafor
  2. retning
    Bare følg leia
  3. reise, strekning, avstand
    Vil du bera meg so lang ei lei

Andre former[rediger]

  • led (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

Av norrønt: leið av lide.[1]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lei leia leier leiene (bokmål/nynorsk)
en lei leien leier leiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Beslektede termer[rediger]

skipslei, farlei

Substantiv 2[rediger]

lei (unormert)

  1. tidligere bøyningsform av le

Verb[rediger]

lei (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av leie



Italiensk[rediger]

Pronomen[rediger]

lei (formell)

  1. du

Uttale[rediger]

  • IPA: /ˈlɛːi/

Kilde[rediger]