sjø
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sjø m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- stor vannmasse omsluttet av landmasse, innsjø
- Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. – Matt. 9, 24, Bibelen
- Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
- del av et større hav
- Han dro hånden til seg og så i det samme at tåken drev lavt over sjøen og dekket mesteparten av utsikten mot øyene. – Sukkerdøden, Unni Lindell
- Han dro hånden til seg og så i det samme at tåken drev lavt over sjøen og dekket mesteparten av utsikten mot øyene.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein sjø | sjøen | sjøar | sjøane | (nynorsk) |
| en sjø | sjøen | sjøer | sjøene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk[rediger]
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
stor vannmasse omsluttet av landmasse
del av et hav
Referanser[rediger]
- ↑ «sjø» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.