sjø

Norsk

Wikipedia ^no

Wikipedia ⁿⁿ

Substantiv

sjø m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. stor vannmasse omsluttet av landmasse, innsjø
   • Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. 
     – Matt. 9, 24, Bibelen
2. del av et større hav
   • Han dro hånden til seg og så i det samme at tåken drev lavt over sjøen og dekket mesteparten av utsikten mot øyene. 
     – Sukkerdøden, Unni Lindell

Etymologi

Fra norrønt sjór

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sjø	sjøen	sjøar	sjøane	(nynorsk)
en sjø	sjøen	sjøer	sjøene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• til sjøs

Se også

• hav
• bølgegang, sjøgang

Oversettelser

stor vannmasse omsluttet av landmasse

dansk: sø da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en nederlandsk: meer nl(nl) n

svensk: sjö sv(sv) c tyrkisk: deniz tr(tr)

del av et hav

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: sea en(en) nederlandsk: zee nl(nl) m og f

svensk: hav sv(sv) n