tautologi
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tautologi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- allmenngyldig utsagn; et usagn som nødvendigvis må være sant
- uttrykk der ord med samme betydning gjentas - f.eks. evig og alltid
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk ταυτολογία (tautología), av ταὐτός (tautós, «samme») + λόγος (lógos, «ord, begrep»),
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tautologi | tautologien | tautologiar | tautologiane | (nynorsk) |
| en tautologi | tautologien | tautologier | tautologiene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||