tegl

Wikipedia på bokmål/riksmål: tegl – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

En vegg av teglstein.

Substantiv

tegl n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. et keramisk materiale som fremstilles ved brenning av leire i spesielle ovner

Etymologi

Fra norrønt tigl, fra latin tegula («takstein»)

Uttale

[tæil], [tegl]

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tegl	teglet	tegl	teglene	(bokmål/riksmål)
tegl	teglet	tegl	tegla	(bokmål)
eit tegl	teglet	tegl	tegla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

bygningsmateriale av brent leire

dansk: tegl da(da) c og n engelsk: tile en(en) finsk: laatta fi(fi) fransk: tuile fr(fr) f italiensk: tegola it(it) f

nederlandsk: tegel nl(nl) m russisk: пли́тка ru(ru) (plítka) f spansk: teja es(es) f svensk: tegel sv(sv) n tysk: Ziegel de(de) m og f ungarsk: cserép hu(hu)

Referanser

• «tegl» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «tegl» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).