telgje

Norsk

Verb

telgje (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å forme (tre) med øks eller kniv

Etymologi

Fra norrønt telgja. Jfr. tollekniv.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å telgje	telgjer	telgjet	har telgjet	telgj	telgjende	telgjes	(bokmål/riksmål)
		telgde	har telgd	telg	telgende	telges	(bokmål)
å telgje, telgja	telgjer	telgde	har telgt	telg, telgje, telgja	telgjande	telgjast	(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

spikke til

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: carve en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tälja sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «telgje» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «telgje» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).