telte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb 1[rediger]

telte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bo i telt (av typen man setter opp selv); dra på telttur

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å telte, telta teltar telta har telta telt, telte, telta teltande teltast (nynorsk)


å telte telter telta har telta telt teltende teltes (bokmål)


å telte telter teltet har teltet telt teltende teltes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

telte (bokmål)

  1. bøyningsform av telle