telle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

telle (Bokmål/Riksmål)

  1. Slå fast antall enheter det er av noe i en mengde; aktiviteten man utfører for å få denne oversikten. Holde regning med.
  2. nevne tall i rekkefølge
  3. tillegges tyngde/betydning
  4. omfatte

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt telja.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å telle teller talte har talt tell tellende telles (Bokmål/Riksmål)
tellet har tellet (Bokmål/Riksmål)
å telle teller telte har telt tell tellende telles (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

telle f (Nynorsk)

  1. (ungt) bartre

Etymologi[rediger]

Fra norrønt þella.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei telle tella teller tellene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.