Hopp til innhold

telle

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

telle (bokmål/riksmål)

  1. Slå fast antall enheter det er av noe i en mengde; aktiviteten man utfører for å få denne oversikten. Holde regning med.
  2. nevne tall i rekkefølge
  3. tillegges tyngde/betydning
  4. omfatte

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt telja.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å telle teller talte har talt tell tellende telles (bokmål/riksmål)
tellet har tellet (bokmål/riksmål)
telte har telt tell (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

telle f (nynorsk)

  1. (ungt) bartre

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt þella.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei telle tella teller tellene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.