teller
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]teller m (bokmål), c (riksmål)
- (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
- Person eller maskin som teller.
Andre former
[rediger]- teljar (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Fra verbet å telle.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| teller | telleren | tellere | tellerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også
[rediger]Oversettelser
[rediger]tallet over brøkstreken i en brøk (matematikk)
en som teller
Verb
[rediger]teller (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av telle