teller

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

teller m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
  2. Person eller maskin som teller.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra verbet å telle.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en teller telleren tellere tellerne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

teller (Bokmål/Riksmål)

  1. Presens av telle.