teller

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

teller m (bokmål), c (riksmål)

  1. (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
  2. Person eller maskin som teller.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra verbet å telle.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
teller telleren tellere tellerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

teller (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av telle