teller
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
teller m (bokmål), c (riksmål)
- (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
- Person eller maskin som teller.
Andre former[rediger]
- teljar (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra verbet å telle.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
teller | telleren | tellere | tellerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
tallet over brøkstreken i en brøk (matematikk)
en som teller
Verb[rediger]
teller (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av telle