brøkstrek
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
brøkstrek m (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)
- (matematikk) Strek som brukes til å skille teller og nevner i en brøk, indikerer at telleren skal deles på nevneren.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål/riksmål/nynorsk) eller intetkjønn (nynorsk)) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en brøkstrek | brøkstreken | brøkstreker | brøkstrekene | (bokmål/riksmål) |
ein brøkstrek | brøkstreken | brøkstrekar | brøkstrekane | (nynorsk) |
eit brøkstrek | brøkstreket | brøkstrek | brøkstreka | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
strek som brukes til å skille teller og nevner i en brøk
|
|