brøkstrek

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

brøkstrek m (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)

  1. (matematikk) Strek som brukes til å skille teller og nevner i en brøk, indikerer at telleren skal deles på nevneren.

Etymologi[rediger]

brøk + strek

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål/riksmål/nynorsk)
eller intetkjønn (nynorsk)
)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en brøkstrek brøkstreken brøkstreker brøkstrekene (bokmål/riksmål)
ein brøkstrek brøkstreken brøkstrekar brøkstrekane (nynorsk)
eit brøkstrek brøkstreket brøkstrek brøkstreka (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.