brøk

Norsk

Wikipedia

Substantiv

brøk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (matematikk) Måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon.

Uttale

IPA: [brø:k]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Relaterte termer

teller, nevner, blandet tall, blanda tall, rasjonalt tall

Avledete termer

brøkstrek, ekte brøk], uekte brøk], stambrøk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein brøk	brøken	brøkar	brøkane	(nynorsk)
en brøk	brøken	brøker	brøkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

matetmatisk begrep

dansk: brøk da(da) c engelsk: fraction en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr islandsk: brot is(is) n italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bråk sv(sv) n tysk: Bruch de(de) m

Referanser

• «brøk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «brøk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).