bråk

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bråk n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. uønsket - og gjerne []høy]] - lyd
  2. vanskeligheter, problemer, krangling
    Får du ikke bråk med foreldrene dine hvis du gjør det?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) bråk bråket Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

uro, leven, støy

Oversettelser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

bråk n

  1. krangel, slåsskamp
  2. (matematikk) brøk