bråk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bråk n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- uønsket - og gjerne høy - lyd
- vanskeligheter, problemer, krangling
- Får du ikke bråk med foreldrene dine hvis du gjør det?
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) bråk | bråket | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
bråk n