blanda tall

Norsk

Substantiv

blanda tall n (bokmål)

1. (matematikk) Tall som består både av heltall og brøk, f.eks. $1{\tfrac {1}{2}}$.

Andre former

• blandet tall (bokmål/riksmål)
• blanda tal (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
blanda tall	det blanda tallet	blandede tall	de blanda talla	(bokmål/riksmål)
blanda tall	det blanda tallet	blandede tall	de blanda tallene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• uekte brøk