heltall
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
heltall n (bokmål/riksmål)
- (matematikk) Tall som er helt, ikke oppdelt på noen måte; tall uten desimaler. Omfatter både negative og positive tall, tall i mengden {... -2, -1, 0, 1, 2, ...}.
Andre former[rediger]
- heiltal (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| heltall | heltallet | heltall | heltallene | (bokmål/riksmål) |
| heltall | heltallet | heltall | heltalla | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
tall som er helt
|