heltall

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

heltall n (Bokmål/Riksmål)

  1. (matematikk) Tall som er helt, ikke oppdelt på noen måte; tall uten desimaler. Omfatter både negative og positive tall, tall i mengden {... -2, -1, 0, 1, 2, ...}.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

hel + tall

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
heltall heltallet heltall heltallene (Bokmål/Riksmål)
heltall heltallet heltall heltalla (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]