heltall

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

heltall n (bokmål/riksmål)

  1. (matematikk) Tall som er helt, ikke oppdelt på noen måte; tall uten desimaler. Omfatter både negative og positive tall, tall i mengden {... -2, -1, 0, 1, 2, ...}.

Andre former[edit]

Etymologi[edit]

hel + tall

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
heltall heltallet heltall heltallene (bokmål/riksmål)
heltall heltallet heltall heltalla (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[edit]

Oversettelser[edit]