heiltal
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
heiltal n (nynorsk)
- (matematikk) Tall som er helt, ikke oppdelt på noen måte; tall uten desimaler. Omfatter både negative og positive tall, tall i mengden {... -2, -1, 0, 1, 2, ...}.
Andre former[rediger]
- heltall (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Som tal.
Synonymer[rediger]
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
tall som er helt
|