enhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
enhet m (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være én; sammenheng / helhet.
- Grunnstørrelse i et målesystem.
- Selvstendig del av en større helhet.
- (informatikk) Apparat, ofte inni eller eksternt koblet til en datamaskin (f. eks. via USB)
Andre former[rediger]
Etymologi[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en enhet | enheten | enheter | enhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
egenskapen å være én
grunnstørrelse i målesystem
datautstyr