helhet

Norsk

Substantiv

helhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Avgrenset mengde av enkeltheter eller deler som hører sammen; betraktet som et samlet system.

Andre former

• heilhet (bokmål)
• heilskap (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra hel + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en helhet	helheten	helheter	helhetene	(bokmål/riksmål)
helhet	helheta	helheter	helhetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

mengden av enkeltheter

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: whole en(en), entirety en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: helhet sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Svensk

Substantiv

helhet c

1. helhet