helhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

helhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Avgrenset mengde av enkeltheter eller deler som hører sammen; betraktet som et samlet system.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra hel + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en helhet helheten helheter helhetene (bokmål)
helhet helheta helheter helhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

helhet c

  1. helhet