helhet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

helhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Avgrenset mengde av enkeltheter eller deler som hører sammen.
  2. Resultatet av å være hel.

Etymologi[rediger]

Fra hel + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en helhet helheten helheter helhetene (Bokmål/Riksmål)
ei helhet helheta helheter helhetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]