tilfeldig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

tilfeldig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som ikke er planlagt eller ventet
    Det var helt tilfeldig at jeg kom innom.
  2. som er blitt til uten forutgående metode eller bevisst beslutning
  3. (statistikk) som er et av flere mulige utfall, som man ikke kan forutse på forhånd, ofte med lik sannsynlighet for å forekomme
    Vi trekker et tilfeldig tall.
  4. som tilsynelatende mangler grunnlag eller kontekst
    • Det ble sagt at hun ved flere anledninger lyktes i å omdanne hans tilfeldige bemerkninger til dikt og fikk dem trykt som de nyeste mesterverkene. 
      – År i rødt støv, Qiu Xiaolong

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
tilfeldig tilfeldig tilfeldig tilfeldige tilfeldige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
tilfeldig meir tilfeldig mest tilfeldig (nynorsk)
tilfeldig mer tilfeldig mest tilfeldig (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]