tilintetgjøre
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
tilintetgjøre (bokmål/riksmål)
- Få noe(n) til å forsvinne, bli borte.
- (kvantemekanikk) annihilere
Etymologi[rediger]
til + intet + gjøre; «gjøre til intet»
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (Uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tilintetgjøre | tilintetgjør | tilintetgjorde | har tilintetgjort | tilintetgjør | tilintetgjørende | tilintetgjøres | (bokmål/riksmål) |
Inntil 1. juli 2005 var også sideforma kløyvd infinitiv [å tilintetgjøra] tillatt i bokmål. Dette brukes nå mest muntlig, men forekommer i sjeldnere høve også i skrift.
Oversettelser[rediger]
utslette
|
Referanser[rediger]
- «tilintetgjøre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tilintetgjøre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).