tilkortkommende
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
tilkortkommende (bokmål/riksmål)
- (i dag mer sjeldent) som kommer til kort, som ikke strekker til; som er overvunnet
Etymologi[rediger]
Sammensatt av til + kort + komme.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
tilkortkommende | tilkortkommende | tilkortkommende | tilkortkommende | tilkortkommende | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
som ikke strekker til
Referanser[rediger]
- «tilkortkommende» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «tilkortkommende» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.