tiltale

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tiltale m (Bokmål), m og f (Nynorsk), felleskjønn (Riksmål)

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia har en artikkel om:

Wikipedia

  1. (jus) anklagedokument i straffesaker.
  2. det å tale til, bli talt til
  3. måten man henvender seg til noen på , f.eks. du, De, herr, fru

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tiltale tiltalen tiltalar tiltalane (Nynorsk)
en tiltale tiltalen tiltaler tiltalene (Bokmål/Riksmål)
ei tiltale tiltala tiltaler tiltalene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.