tiltale

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tiltale m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

  1. (jus) anklagedokument i straffesaker.
  2. det å tale til, bli talt til
  3. måten man henvender seg til noen på , f.eks. du, De, herr, fru

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning ({{{reg}}})
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tiltale tiltalen tiltalar tiltalane (nynorsk)
tiltale tiltalen tiltaler tiltalene (bokmål/riksmål)
ei tiltale tiltala tiltaler tiltalene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.