titt

Norsk

Substantiv

titt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Rask kontroll eller sjekk, raskt gjennomført med øynene.

Etymologi

Av å titte.

Adverb

titt (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Ofte, hyppig eller stadig vekk.

Grammatikk

• Bokmål: komparativ tiere, superlativ tiest
• Nynorsk: komparativ tiare, superlativ tiast

Beslektede uttrykk

• titt og ofte

Etymologi

Fra norrønt tíðr («vanlig»).

Alternative skrivemåter

• tidt (nynorsk)

Referanser

• «titt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «titt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).