hyppig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

hyppig (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. med kort tid mellom
    Mange bussruter har hyppige avganger i rushtiden.
  2. vanlig
    Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er en hyppig diagnose blant nye uførepensjonister.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk hüpich; hypp + -ig.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
hyppig hyppig hyppig hyppige hyppige (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
hyppig hyppigere hyppigest (Bokmål/Riksmål)
hyppig hyppigare hyppigast (Nynorsk)

Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]