hyppig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
hyppig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- med kort tid mellom
- Mange bussruter har hyppige avganger i rushtiden.
- vanlig
- Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er en hyppig diagnose blant nye uførepensjonister.
Etymologi[rediger]
Fra nedertysk hüpich; hypp + -ig.
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| hyppig | hyppig | hyppig | hyppige | hyppige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| hyppig | hyppigere | hyppigest | (bokmål/riksmål) |
| hyppig | hyppigare | hyppigast | (nynorsk) |
Synonymer[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «hyppig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hyppig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.