hyppig

Norsk

Adjektiv

hyppig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. med kort tid mellom

   Mange bussruter har hyppige avganger i rushtiden.

2. vanlig

   Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er en hyppig diagnose blant nye uførepensjonister.

Etymologi

Fra nedertysk hüpich; hypp + -ig.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
hyppig	hyppig	hyppig	hyppige	hyppige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
hyppig	hyppigere	hyppigest	(bokmål/riksmål)
hyppig	hyppigare	hyppigast	(nynorsk)

Synonymer

• ofte

Beslektede termer

• hyppighet

Oversettelser

med kort tid mellom

dansk: hyppig da(da) engelsk: frequent en(en) finsk: tiheä fi(fi), taaja fi(fi)

tysk: häufig de(de)

vanlig

finsk: yleinen fi(fi)

Referanser

• «hyppig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «hyppig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.