hyppig

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

hyppig (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. med kort tid mellom
    Mange bussruter har hyppige avganger i rushtiden.
  2. vanlig
    Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er en hyppig diagnose blant nye uførepensjonister.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn

'


hyppig hyppig hyppig hyppige hyppige (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
hyppig hyppigere hyppigst (Bokmål/Riksmål)
hyppig hyppigare hyppigast (Nynorsk)

Synonymer[rediger]

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]