hyppighet

Norsk

Substantiv

hyppighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å forekomme hyppig.
2. Resultatet av hyppig forekomst.

Etymologi

Fra hyppig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en hyppighet	hyppigheten	hyppigheter	hyppighetene	(bokmål)
hyppighet	hyppigheta	hyppigheter	hyppighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: frequency en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: frequency en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de