hyppighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hyppighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å forekomme hyppig.
  2. Resultatet av hyppig forekomst.

Etymologi[rediger]

Fra hyppig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en hyppighet hyppigheten hyppigheter hyppighetene (bokmål)
hyppighet hyppigheta hyppigheter hyppighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]