tja

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Interjeksjon[rediger]

tja

  1. uttrykk for tvil eller ettertenksomhet
    Tja, jeg er neimen ikke sikker.

Etymologi[rediger]

Fra ja.

Se også[rediger]

Substantiv[rediger]

tja n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. svaret «tja»
    Han fikk bare et tja i svar.

Etymologi[rediger]

Av interjeksjonen tja.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tja tjaet tjaer tjaene (bokmål/riksmål)
tja tjaet tja tjaa (bokmål/riksmål)
eit tja tjaet tja tjaa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]