tja
Norsk
[rediger]Interjeksjon
[rediger]tja
- uttrykk for tvil eller ettertenksomhet
- Tja, jeg er neimen ikke sikker.
Etymologi
[rediger]Fra ja.
Se også
[rediger]Substantiv
[rediger]tja n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- svaret «tja»
- Han fikk bare et tja i svar.
Etymologi
[rediger]Av interjeksjonen tja.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| tja | tjaet | tjaer | tjaene | (bokmål/riksmål) |
| tja | tjaet | tja | tjaa | (bokmål/riksmål) |
| eit tja | tjaet | tja | tjaa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||