tolk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tolk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (yrke) en person som overfører mening muntlig fra ett språk til et annet, med unntak av tegnspråktolking, hvor meningen overføres mellom lyd og bevegelser
- mal for kontroll av passform
- Kan jeg få låne gjengetolken?
Etymologi[rediger]
Av norrønt tolkr, fra slavisk via nedertysk.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tolk | tolken | tolkar | tolkane | (nynorsk) |
| en tolk | tolken | tolker | tolkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
meningsoverfører
|
|