tomt

Norsk

Substantiv

tomt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. et stykke jord hvor det står, eller tidligere har stått, en bygning, eller hvor det kan eller skal oppføres en bygning

Etymologi

Fra norrønt tompt, tomt. Beslektet med tuft. Fra urgermansk tumþiz.

Uttale

IPA: tåmt, tomt

Synonymer

grunnstykke

Avledede termer

boligtomt, festetomt, lagertomt, næringstomt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei tomt	tomta	tomter	tomtene	(bokmål/nynorsk)
en tomt	tomten	tomter	tomtene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

stykke grunn der det står, skal oppføres eller har stått en bygning

dansk: tomt da(da) c, grund da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tomt sv(sv) c tysk: Grundstück de(de) n

Referanser

• «tomt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tomt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Adjektiv

tomt (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av tom