topp

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

topp m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Den øverste delen av noe.
    Vi gikk til toppen av åsen.
  2. (klesplagg) Klesplagg brukt på overkroppen, gjerne om lette kvinneklær.
    Jeg kjøpte meg tre nye topper i byen i dag.

Grammatikk[rediger]

en topp-toppen-topper-toppene

Hyponymer[rediger]

Adjektiv[rediger]

topp (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bra, super