tort
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tort m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (jus, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Krenkelse man kan påføre en annen person så denne mister anseelse eller selvfølelse.
- Jeg krever erstatning for tort og svie.
Etymologi[rediger]
Fra fransk tort, fra middelalderlatin tortum («urett»), fra latin torquere («pine», «dreie»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) tort | torten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Merk: Nynorskordboka lister ordet som tellelig mens bomkmålsordboka angir utellelig.
Oversettelser[rediger]
skade
Referanser[rediger]
- «tort» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tort» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).