trolig
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]trolig (bokmål/riksmål)
- som det er grunn til å tru, verdt å gå ut i frå
- Han kommer trolig.
Etymologi
[rediger]Andre former
[rediger]- truleg (nynorsk)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| trolig | trolig | trolig | trolige | trolige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| trolig | troligere | troligst | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
[rediger]Omsetjingar
[rediger]
Dansk
[rediger]Adjektiv
[rediger]trolig
Svensk
[rediger]Adjektiv
[rediger]trolig