trommeslager

Norsk

Substantiv

trommeslager m (bokmål), c (riksmål)

1. en som spiller trommer, trommis

Andre former

• trommeslagar (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av tromme + slager.

Synonymer

• batterist
• perkusjonist
• trommis

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
trommeslager	trommeslageren	trommeslagere	trommeslagerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som spiller trommer

engelsk: drummer en(en) portugisisk: baterista pt(pt)

svensk: trumslagare sv(sv), trummis sv(sv), batterist sv(sv) tysk: Schlagzeuger de(de) m, Trommler de(de) m