trygghet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

trygghet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være trygg.
  2. Resultatet av å være trygg.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra trygg + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en trygghet tryggheten tryggheter trygghetene (bokmål)
trygghet tryggheta tryggheter trygghetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.