trygle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

trygle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. be noen om noe på en inntrengende måte

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å trygle, trygla tryglar trygla har trygla trygl, trygle, trygla tryglande tryglast (nynorsk)


å trygle trygler trygla har trygla trygl tryglende trygles (bokmål)


å trygle trygler tryglet har tryglet trygl tryglende trygles (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]