tyrkisk

Norsk

Adjektiv

tyrkisk (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som har med Tyrkia, tyrkere eller språket tyrkisk å gjøre

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
tyrkisk	tyrkisk	tyrkisk	tyrkiske	tyrkiske	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
tyrkisk	meir tyrkisk	mest tyrkisk	(nynorsk)
tyrkisk	mer tyrkisk	mest tyrkisk	(bokmål/riksmål)

Substantiv

tyrkisk m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

1. (språk) Et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Asia og Europa og er offisielt språk i Tyrkia og på Kypros.

Forkortelser

• ISO 639-1: tr
• ISO 639-2: tur, ota

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
	tyrkisken	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
(eit/et) tyrkisk		Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

språk

arabisk: تركية ar(ar) (turkiyyah) bosnisk: turski bs(bs) engelsk: Turkish en(en) finsk: turkki fi(fi) fransk: turc fr(fr)

svensk: turkiska sv(sv) c tyrkisk: Türkçe tr(tr)