ubefestethet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ubefestethet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. tilstanden eller egenskapen å være ubefestet

Etymologi[rediger]

u- + befestet + -het

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ubefestethet ubefestetheten ubefestetheter ubefestethetene (Bokmål)
ubefestethet ubefestetheta ubefestetheter ubefestethetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.