uforsiktighet
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]uforsiktighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uforsiktig.
- Resultatet av å være uforsiktig.
Etymologi
[rediger]Antonym
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en uforsiktighet | uforsiktigheten | uforsiktigheter | uforsiktighetene | (bokmål/riksmål) |
| uforsiktighet | uforsiktigheta | uforsiktigheter | uforsiktighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank