uforskammethet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uforskammethet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. tilstanden eller egenskapen å være uforskammet

Etymologi[rediger]

uforskammet + -het

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uforskammethet uforskammetheten uforskammetheter uforskammethetene (bokmål)
uforskammethet uforskammetheta uforskammetheter uforskammethetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.