ugudelig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
ugudelig (bokmål/riksmål)
- som ikke tror på Gud
- Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete – Salmenes bok 1:1
- Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete
- som bryter med Guds lover og natur
Andre former[rediger]
Etymologi[rediger]
u- + gudelig. Nynorsk sideform frem til 2012.
Synonymer[rediger]
(uten gudstro) gudløs
(som bryter med Guds lover og natur) løsaktig, umoralsk, utsvevende
Antonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| ugudelig | ugudelig | ugudelig | ugudelige | ugudelige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| ugudelig | ugudeligere | ugudeligst | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
uten gudstro
utsvevende
|