uhorvelig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

uhorvelig (bokmål/riksmål)

  1. grusomt, ille, forferderlig, skrekkelig, kjempe-
    Dette går uhorvelig tregt.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av u- + horv + lig.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uhorvelig uhorvelig uhorvelig uhorvelige uhorvelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
uhorvelig uhorveligere uhorveligst (bokmål/riksmål)


Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
uhorvelig mer uhorvelig mest uhorvelig (bokmål/riksmål)


Adverb[rediger]

uhorvelig (bokmål/riksmål)

  1. brukes forsterkende
    Nå er jeg bare så uhorvelig sulten.