ille

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. dårlig, fælt, stygg; som ikke er bra
    Vi skjønte at det var ille da båtmotoren stoppet, langt fra land.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (uregelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ille ille ille ille ille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Gradbøying (uregelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ille verre verst (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

ille (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. På en dårlig måte, ubehagelig, fælt
  2. Med dårlige intensjoner, umoralsk
  3. (dialekt, Østfold) veldig
    Ille til bråk det ble om det nye vedtaket!
    Jordbæra er ille gode på denne tida av året.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]


Interlingua[rediger]

Pronomen[rediger]

ille

  1. han


Latin[rediger]

Pronomen[rediger]

ille m (hunkjønn illa, intetkjønn illud)

  1. han
  2. den