ukeslutt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ukeslutt m (bokmål), c (riksmål)

  1. slutten av en uke, oftest fredag, lørdag og søndag; helg

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ukeslutt ukeslutten ukeslutter ukesluttene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]