ultimatum
- Se også: Ultimatum
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ultimatum n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et krav med en - vanligvis kort - tidsfrist for å oppfylle det, med trussel om alvorlige følger hvis det ikke innfris
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ultimatum | ultimatumet | ultimatumer | ultimatuma | (bokmål/riksmål) |
| ultimatum | ultimatumet | ultimatumer | ultimatumene | (bokmål/riksmål) |
| eit ultimatum | ultimatumet | ultimatum | ultimatuma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||