ultimatum

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Ultimatum

Mal:wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ultimatum n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. et krav med en - vanligvis kort - tidsfrist for å oppfylle det, med trussel om alvorlige følger hvis det ikke innfris

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ultimatum ultimatumet ultimatumer ultimatuma (bokmål/riksmål)
ultimatum ultimatumet ultimatumer ultimatumene (bokmål/riksmål)
eit ultimatum ultimatumet ultimatum ultimatuma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]