undre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

undre

  1. bøyningsform av under

Verb[rediger]

undre eller undre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tenke over, stille seg spørrende til noe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å undre, undra undrar undra har undra undr, undre, undra undrande undrast (nynorsk)


å undre undrer undra har undra undr undrende undres (bokmål)


å undre undrer undret har undret undr undrende undres (bokmål/riksmål)