ungdom

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ungdom m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) det å være ung
  2. (utellelig) tidsrom hvor man er ung
    I min ungdom kunne jeg gjort slikt.
  3. (tellelig) ungt menneske
    Det meldte seg mange ungdommer frivillig.
  4. (utellelig) (kollektivt) unge mennesker
    Dagens ungdom eier ikke respekt.

Etymologi[rediger]

ung + -dom

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ungdom ungdomen ungdomar ungdomane (nynorsk)
ein ungdom ungdommen ungdommar ungdommane (nynorsk)
en ungdom ungdommen ungdommer ungdommene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

ungdom c

  1. ungdom

Etymologi[rediger]

ung + -dom