Hopp til innhold

ungdom

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

ungdom m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) det å være ung
  2. (utellelig) tidsrom hvor man er ung
    I min ungdom kunne jeg gjort slikt.
  3. (tellelig) ungt menneske
    Det meldte seg mange ungdommer frivillig.
  4. (utellelig) (kollektivt) unge mennesker
    Dagens ungdom eier ikke respekt.

Etymologi

[rediger]

ung + -dom

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ungdom ungdomen ungdomar ungdomane (nynorsk)
ein ungdom ungdommen ungdommar ungdommane (nynorsk)
en ungdom ungdommen ungdommer ungdommene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

ungdom c

  1. ungdom

Etymologi

[rediger]

ung + -dom