union

Norsk

Substantiv

union m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (mengdelære) Om to mengder; mengden av alle elementer som finnes i minst én av de; symbol $\cup$.
2. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Se også

• snitt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein union	unionen	unionar	unionane	(nynorsk)
en union	unionen	unioner	unionene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

alle elementer som finnes i minst én av to mengder

engelsk: union en(en)

politisk union

engelsk: union en(en) latvisk: savienība lv(lv)

---

Engelsk

Substantiv

union (flertall: unions)

1. (mengdelære) union
2. (politikk) union

Se også

• intersection