urett

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

urett (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Det som ikke er riktig, handling som strider mot det som anses som moralsk rett.
    • Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
      og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
      Du må ikke tåle så inderlig vel
      den urett som ikke rammer dig selv!
      Jeg roper med siste pust av min stemme:
      Du har ikke lov til å gå der og glemme!
       
      – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937.

Etymologi[rediger]

u- + rett

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) urett uretten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)