utøver

Se også: utover

Norsk

Substantiv

utøver m (bokmål), c (riksmål)

1. person som utøver noe; en som gjennomfører en aktivitet

Andre former

• utøvar (nynorsk)

Etymologi

Av ut + øver.

Uttale

IPA: [u:`tøvər]

Avledede termer

• sportsutøver

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
utøver	utøveren	utøvere	utøverne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som utøver noe

dansk: udøver da(da) c engelsk: participant en(en) (sport), practitioner en(en) (profesjonell utøver av et yrke) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: utövare sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

utøver

1. bøyningsform av utøve

Referanser

• «utøver» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «utøver» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.