utan
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Preposisjon[rediger]
utan
- som manglar, ikkje er til stades eller inneheld eller er kjenneteikna av, fri for
- som ikkje tek del, bortsett fra
- Alle åt godt, utan Tante.
- innover frå noko ytre, frå eit omkringliggjande rom, frå naturen; utanfra
- Han kom utan fjorden.
- på andre sida av eit skile, i eit ytre, omkringliggjande rom, i naturen; utanfor
- Han stod utan døra.
Andre former[rediger]
- uten (bokmål)
Antonymer[rediger]
Omsetjingar[rediger]
uten — sjå uten