utarme
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
utarme (bokmål/riksmål/nynorsk)
- utpine; frata styrke, midler eller resurser; gjøre svakere eller fattigere; tappe for ressurser
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å utarme, utarma | utarmar | utarma | har utarma | utarm, utarme, utarma | utarmande | utarmast | (nynorsk)
|
å utarme | utarmer | utarma | har utarma | utarm | utarmende | utarmes | (bokmål)
|
å utarme | utarmer | utarmet | har utarmet | utarm | utarmende | utarmes | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
tappe for ressurser
Referanser[rediger]
- «utarme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «utarme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).