utbrudd

Norsk

Substantiv

utbrudd n (bokmål/riksmål)

1. (geologi) det at en vulkan utstøter aske, lava etc.
2. en begynnelse på noe
3. noe man sier spontant og voldsomt som uttrykk for en følelse

Andre former

• utbrot (nynorsk)
• utbrott (bokmål/nynorsk)

Etymologi

ut- + brudd

Avledede termer

• vulkanutbrudd

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
utbrudd	utbruddet	utbrudd	utbruddene	(bokmål/riksmål)
utbrudd	utbruddet	utbrudd	utbrudda	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

geologisk fenomen

dansk: udbrud da(da) n engelsk: eruption en(en)

svensk: utbrott sv(sv) n tysk: Ausbruch de(de) m

begynnelsen på noe

dansk: udbrud da(da) n engelsk: outbreak en(en)

svensk: utbrott sv(sv) n tysk: Ausbruch de(de) m

uttalelse

dansk: udbrud da(da) n engelsk: outburst en(en)

svensk: utbrott sv(sv) n

Referanser

• «utbrudd» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «utbrudd» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).